Dobbiaco Toblach

Etter fire helger på rad med langløp i henholdsvis Sveits, Italia, Østerrike og til slutt tilbake til Italia igjen skal det faktisk bli godt med ett par frihelger. Sesongen er på langt nær over, og vi har kanskje noen av de mest prestisjetunge løpene igjen på hoggestabben. Vasaloppet seiler opp som et av sesongens høydepunkter. Birkebeineren henger også høyt, og hvem vil ikke avslutte sesongen med ett godt løp i Åre etter påske.

Masako Tob

(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Løpet her i Toblach ble noe kuttet ned pga snømangel. Med gode 3mil på planen og fine skiforhold ble dette en bra helg for TUB. Frelseren fra nord staket seg inn til en flott 3.plass og viser igjen gode takter etter 2 mnd siden siste nettkjenning. Masako Ishida klinket til på hel volley og fikk også med seg en flott 3.plass. Nå som hun har fått smaken på staking blir hun skummel å ha med å gjøre i de 3 siste løpene. Dahl viser gryende form og med litt tunfisk på innerlommen før Vasaloppet blir han å regne med igjen. Kommer Dahl seg forbi den fordømte startvaieren er mye gjort. Det ryktes at han går med ei tang i år. Ellers var Astrid sin 6.plass absolutt godkjent.

Dahl2 tob

(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Tipper Astrid fort kan finne på å stake Vasaloppet. Det ryktes at hun fått satt skispor opp alpinbakken i Oppdal. Det blir man sterk av. Vetle hadde også en brukbar dag og nikket inn en 12.plass. Moro å se at folk fra Toten kan å stake også. Nå har nok denne gutten fått blod på tann! Tore og jeg gikk direkte i offside. Jeg lekte hengende spiss litt for lenge, mens Tore truet bakrommet. Etter å tenkt oss litt om etter løpet fant vi ut at vi fortsatt er best uten ball og blir nok å finne med ski på beina området Salen 6.mars. Dahl tob
(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Nå vender vi nesen hjemover og går inn i en treningsperiode. Det er 3 uker til årets viktigste løp. Vasaloppet. Salen-Mora. 9mil. Vi på TUB ser virkelig fram til dette!

Kaiser Maximilian Lauf – 2016

Etter stang ut i Marcialonga var det en revansjelysten gjeng som dro fra Moena mandag morgen. Stang ut to renn på rad stikker i sjela på sånne som oss… På bilturen fikk vi beskjed om at König Ludwig Lauf hadde regnet bort, og rennet som passet oss som hånd i hanske var avlyst!

Kaiser 1_o

(foto: skiclassics)

Stemninga sank, måtte vi virkelig vente helt til neste helg med å vise hvor gode vi er??! På kvelden kom kontrabeskjeden! Ski classics arrangøren hadde kastet seg rundt, og ett nytt renn så dagens lys for anledningen, Keiser Maximailliam lauf i Seefeld. EN flat femmil ble byttet ut med en heftig rundløype på 21km, som skulle gåes tre ganger!

Kaiser 2_o

(foto: skiclassics)

Løypa var såpass hard at det ble festedebatt! Skulle vi unne os en feste-fest, eller stake lell? Smørerne fikk plutselig dobbelt så mye å gjøre! Ikke nok med å finne hva som funket best av slip, manuellstruktur, og diverse preparat i alle mulig e kombinasjoner… Nå krevde vi ski som skulle sitte og gli, både på toppen med tørrsnø og nederst med relativt omdanna forhold! En umulig oppgave? Nei, ingen utfordring stor nok denne helga! Både jeg og Vetle gikk for feste-festen, og hadde spikerfeste i 63km. De fleste som har prøvd det, vet at det ikke er noen selvfølge. Også de som valgte stake-lell hadde kjempeski, og gutta i bua fikk sin etterlengtede revansj!! Det fikk laget som helhet også, selv om det fortsatt er ett trinn på pallen som er mye mer verdt, ble det to andreplasser (Johan og meg), og en ny fjerde til Tore. Egentlig er jo det en utmerket prestasjon i slikt selskap, men det er rart med det, begrepet ”den sure fjerdeplassen” har ikke oppstått uten grunn.

Kaiser 3_o

(foto: skiclassics)

Masako, som er dobbeltagent, og skal prestere både for TUB og Japan, fikk streng beskjed fra øverste hold om å stille på WC i kollen. Tremila der passer en råtass som henne perfekt, og hun cruiset inn til en 9plass, en viktig plass foran Team Santanders Justyna Kowalzyk. Ett bra bevis på at nivået i langløpssirkuset er langt høyere enn WC kommentatorene vil ha det til!

Kaiser 4_o

(foto: skiclassics)

Alt i alt ett bra renn, godt å se at vi er helt i tet når ting klaffer, selv uten essene som satt hjemme å så på tv.

Nå blir det knallhard oppladning til neste renn, mest mulig i vannrett stilling, for tre renn på rad tærer på overskuddet, og utfordringa nå bli å finne tilbake det.

/Astrid

Kaiser Maximilian Lauf – 2016

Etter stang ut i Marcialonga var det en revansjelysten gjeng som dro fra Moena mandag morgen. Stang ut to renn på rad stikker i sjela på sånne som oss… På bilturen fikk vi beskjed om at König Ludwig Lauf hadde regnet bort, og rennet som passet oss som hånd i hanske var avlyst!

Kaiser 1_o

(foto: skiclassics)

Stemninga sank, måtte vi virkelig vente helt til neste helg med å vise hvor gode vi er??! På kvelden kom kontrabeskjeden! Ski classics arrangøren hadde kastet seg rundt, og ett nytt renn så dagens lys for anledningen, Keiser Maximailliam lauf i Seefeld. EN flat femmil ble byttet ut med en heftig rundløype på 21km, som skulle gåes tre ganger!

Kaiser 2_o

(foto: skiclassics)

Løypa var såpass hard at det ble festedebatt! Skulle vi unne os en feste-fest, eller stake lell? Smørerne fikk plutselig dobbelt så mye å gjøre! Ikke nok med å finne hva som funket best av slip, manuellstruktur, og diverse preparat i alle mulig e kombinasjoner… Nå krevde vi ski som skulle sitte og gli, både på toppen med tørrsnø og nederst med relativt omdanna forhold! En umulig oppgave? Nei, ingen utfordring stor nok denne helga! Både jeg og Vetle gikk for feste-festen, og hadde spikerfeste i 63km. De fleste som har prøvd det, vet at det ikke er noen selvfølge. Også de som valgte stake-lell hadde kjempeski, og gutta i bua fikk sin etterlengtede revansj!! Det fikk laget som helhet også, selv om det fortsatt er ett trinn på pallen som er mye mer verdt, ble det to andreplasser (Johan og meg), og en ny fjerde til Tore. Egentlig er jo det en utmerket prestasjon i slikt selskap, men det er rart med det, begrepet ”den sure fjerdeplassen” har ikke oppstått uten grunn.

Kaiser 3_o

(foto: skiclassics)

Masako, som er dobbeltagent, og skal prestere både for TUB og Japan, fikk streng beskjed fra øverste hold om å stille på WC i kollen. Tremila der passer en råtass som henne perfekt, og hun cruiset inn til en 9plass, en viktig plass foran Team Santanders Justyna Kowalzyk. Ett bra bevis på at nivået i langløpssirkuset er langt høyere enn WC kommentatorene vil ha det til!

Kaiser 4_o

(foto: skiclassics)

Alt i alt ett bra renn, godt å se at vi er helt i tet når ting klaffer, selv uten essene som satt hjemme å så på tv.

Nå blir det knallhard oppladning til neste renn, mest mulig i vannrett stilling, for tre renn på rad tærer på overskuddet, og utfordringa nå bli å finne tilbake det.

/Astrid

Marcialonga – 2016

Ca 2500 Nordmenn valfarter til Val de Femme dalen helgen når Marcialonga går. Det samme gjør langløpssirkuset Skiclassics som Team United Bakeries er med i. Rennet er et av monumentene vedsiden av Birken og Vasaloppet i langløpssirkuset. 70 km er en voksen distanse. De fleste i eliten velger å starte med blanke ski. Løypa er karismatisk å slynger seg gjennom Val de Femme dalen i vakker natur. Helgen i Italia er hektisk og intensiv for alle i laget. Smøregutta og testgutta legger ned utrolig mengder med timer og mil på ski. De skal finne smøreprodukter og riktig struktur som vi setter manuelt i sålen. Løperne sin agenda er å bruke minst mulige krefter, men Marcialonga er et langt løp og utstyret er vitalt. Løperne må derfor gjøre endel av testingen selv og det medfører mange timer i bil. For å få det mest optimale testresultatet bør hele løypa gås igjennom. Først da kan vi være trygge på det vi velger.

Tore ML-16_o

(foto: Skiclassics/Magus Ôsth)

Vi var opptatt av å reise kjerringa etter forrige helgs nedtur i Sveits. Planen denne helgen var å kjøre på relativt hardt fra start. Våre løpere liker høy fart og ikke minst er det lurt med tanke på å optimalisere våre sjanser for å plukke noen poeng i lagcupen. Mindre tetgruppe øker dermed sjansene for det. John Kr Dahl satte høy fart opp mot Canazei som er løypas høyeste pkt. Viktig strategisk å ha med så få som mulig nedover dalen i det lettere terrenget og mot mål i Cavalese. Planen så ut til å fungere bra. Høy fart gjorde at det ble en gruppe på ca 15pers som kom av gårde. I denne gruppen var alle Team United Bakeries sine løpere. Planen nå var å få gruppa til å samarbeide nedover dalen. Etter ca. 10 km og før tredje drikkepost av totalt 18 hektet John Kristian skien sin i et gjerde. Dette gjorde at han falt. I fallet brakk festemekanismen som skal feste skiskoa til bindingen. Da vår det bare å haike hjem til hotellet å bli med servicegutta ut på drikkepost resten av dagen. Trist. Igjen satt vi med Vetle Thyli, Øystein Pettersen, Tore Berdal og Johan Kjølstad. Masako Ishida og Astrid Ø Slind kom seg flott av gårde i jentegruppa og lå lenge i teten å pumpet på sammen med de andre stjerne. Både Masako og Astrid var i godt slag og viste seg frem i teten lenge. Britta Nordgren og Katarina Smutna kjørte hardt på slik at damefeltet også ble splittet.

Målgang ML-16_o

(Foto: Skiclassics/Magnus Ôsth)

Vetle Thyli gjorde en god jobb fra Canazei og nedover dalen mot Lago de Tesero. Fra dette punktet blir rennet oftest avgjort. Johan Kjølstad og Tore Berdal var også med i gruppa. Nedover mot stadion gjorde de forskjellige lagene mange rykk og våres gutter måtte frem å markere ved flere anledninger. Når det blir gjentatte fartsøkninger blir oftest farten meget høy. Da skjer det ofte ulykker og uhell. Johan Kjølstad var uheldig og falt to ganger, og ikke nok med det knakke han staven. Nok en team United Bakeries løper som falt langt bakpå når det begynte å nærme seg mål. Tore gjorde en kjempe jobb og markerte Petter Eliassen som da styrte i front. Vetle og Johan hadde brukt mye krefter og de begynte å falle bakover etter at farten ble skrudd opp. Øystein jobbet også voldsomt for å holde posisjonen sin i feltet. Men kreftene tok slutt. Mot siste stigningen var det fire personer som kjempet om seieren. Der iblant Tore. De andre teamløperene kom aldri i posisjon til å vinne. Så alt hvilte på han! Tore har de siste årene levert gode plasseringer i Marcialonga så at han kunne være med å kjempe om seieren kom ikke som et sjokk. Det holdt ikke helt inn og dermed fikk Tore den kjipe 4.pl. Resten av gutta fikk beskjedne plasseringer rundt 20-tallet. For Johan og Øystein var dagen i går under pari, men Vetle gjorde sitt beste løp i Skiclassics til nå. Unggutten fra Raufoss har virkelig potensialet og ikke minst treningsvilje til å lykkes. 17.pl er en svært god plassering for debutanten. Astrid debuterte også med en flott 7.pl. Jenta lå lenge sammen med Justina Kowalczyk. Sterkt av Astrid som også fremtiden i langløp. Masako ble tilslutt nr. 8 på en litt tung dag. Masako startet sterk, men ble sliten mot slutten. Neste helg skal Masako gå 30km i Holmenkollen for Team Japan, mens Astrid skal nok engang fighte i Skiclassics når ferden går til Seefeld.

Nok en helg hvor teamet ikke er helt i flytsonen. Vi forsøker å jobbe å komme oss oppover på resultatlista. Vi vet vi har det i oss, vi har trua og ikke minst vi har vært på toppen av seierspallen. Det er lite vi får gjort med sykdom og uhell. Det liksom litt slik det noen ganger. Vi skal jobbe hardt videre og jage på før og under neste renn.

Team United Bakeries

La Diagonela 2016

Etter en liten uke hjemme etter et tungt løp i de tsjekkiske skoger, dro vi nedover for å akklimatisere oss i høyden til det neste løpet i Visma Ski Classics. Vi fulgte oppskriften fra i fjor, som vi hadde gode erfaringer fra. Frelseren fra Nord; John Kristian Dahl, ble tobarnspappa på nyåret, og måtte av naturlige årsaker vente til torsdag med avreise, sammen med støtteapparatet.

I fjor gikk det meste vår vei i Engadindalen, med seier og tredjeplass i herreklassen, seier i kvinneklassen, og alle løperne topp 10. Samme laginnsats kan vi dessverre ikke skryte på oss i går. Etter Jizerska måtte Dahl gi fra seg den svette ledertrøya til Johan, og vi var ikke langt bak Santander i lagkonkurransen. Målet for helga var å holde på gultrøya og ta poeng til vår fordel i lagkonkurransen, og kjempe om seieren i rennet.

12552677_1093219634051284_5943381780078899113_n

Med litt kald nysnø på morgenen ble rennet et litt annet enn vi hadde ønsket. Likevel så det meste lovende ut oppover dalen, og selv om det var vanskelig å gå utenfor sporet i et så stort felt, holdt stort sett hele laget seg langt framme i feltet. Som planlagt tok Tore og undertegnede noen poeng på første spurtpris, etter 16 km. Turen videre ut på golfbanen gikk smertefritt. På vei inn i skogen opp mot Pontresina, tok vi igjen damene. Både Astrid og Masako var med i tetgruppa, og stjernene på rumpene så spreke og fine ut. Etter et litt tyngre parti gikk andre spurt i Pontresina, like før løypas høyeste punkt. Dahl og undertegnede tok igjen poeng som planlagt, før vi snudde og gikk tilbake mot start, og målbyen Zuoz.

11183360_1093220100717904_8075642271316880665_n

Men plutselig var TUB-løperne i bakleksa, og vi jobbet hardt for å holde posisjonene. Fortvilet så flere av oss at gultrøya lå i front og tauet inn brudd, men vi hadde dessverre ikke krefter til å bidra.

1929956_1093220664051181_4481198581289991310_n

Når Eliassen rykket inne på stadion 10 km før mål, var det ikke mer krefter igjen hos oss.

12376201_1093220744051173_4256427732088395009_n

Tore ble bestemann på 13. Plass, mens resten av oss falt enda mer tilbake. Johan slo sammen plasseringene fra de to første helgene til en 23. Plass, og tapte dessverre mange verdifulle poeng i kampen om sammenlagttrøya.

12633618_10156562649335533_8990031350651525379_o

I lagkonkurransen tapte vi også mange poeng, tross Astrids bestenotering og godt gjennomførte 6. Plass.

12376397_1093220230717891_770020042678603598_n

Noen av løperne reiste hjem etter rennet, mens resten av oss nå befinner oss i Seefeld for å forberede oss til et av årets viktigste renn, Marcialonga. Det fine med idrett og langrenn, er at det alltid kommer et nytt skirenn, og heldigvis for oss allerede neste helg!

Bilder av Magnus Östh

Vetle

La Diagonela 2016

Etter en liten uke hjemme etter et tungt løp i de tsjekkiske skoger, dro vi nedover for å akklimatisere oss i høyden til det neste løpet i Visma Ski Classics. Vi fulgte oppskriften fra i fjor, som vi hadde gode erfaringer fra. Frelseren fra Nord; John Kristian Dahl, ble tobarnspappa på nyåret, og måtte av naturlige årsaker vente til torsdag med avreise, sammen med støtteapparatet.

I fjor gikk det meste vår vei i Engadindalen, med seier og tredjeplass i herreklassen, seier i kvinneklassen, og alle løperne topp 10. Samme laginnsats kan vi dessverre ikke skryte på oss i går. Etter Jizerska måtte Dahl gi fra seg den svette ledertrøya til Johan, og vi var ikke langt bak Santander i lagkonkurransen. Målet for helga var å holde på gultrøya og ta poeng til vår fordel i lagkonkurransen, og kjempe om seieren i rennet.

12552677_1093219634051284_5943381780078899113_n

Med litt kald nysnø på morgenen ble rennet et litt annet enn vi hadde ønsket. Likevel så det meste lovende ut oppover dalen, og selv om det var vanskelig å gå utenfor sporet i et så stort felt, holdt stort sett hele laget seg langt framme i feltet. Som planlagt tok Tore og undertegnede noen poeng på første spurtpris, etter 16 km. Turen videre ut på golfbanen gikk smertefritt. På vei inn i skogen opp mot Pontresina, tok vi igjen damene. Både Astrid og Masako var med i tetgruppa, og stjernene på rumpene så spreke og fine ut. Etter et litt tyngre parti gikk andre spurt i Pontresina, like før løypas høyeste punkt. Dahl og undertegnede tok igjen poeng som planlagt, før vi snudde og gikk tilbake mot start, og målbyen Zuoz.

11183360_1093220100717904_8075642271316880665_n

Men plutselig var TUB-løperne i bakleksa, og vi jobbet hardt for å holde posisjonene. Fortvilet så flere av oss at gultrøya lå i front og tauet inn brudd, men vi hadde dessverre ikke krefter til å bidra.

1929956_1093220664051181_4481198581289991310_n

Når Eliassen rykket inne på stadion 10 km før mål, var det ikke mer krefter igjen hos oss.

12376201_1093220744051173_4256427732088395009_n

Tore ble bestemann på 13. Plass, mens resten av oss falt enda mer tilbake. Johan slo sammen plasseringene fra de to første helgene til en 23. Plass, og tapte dessverre mange verdifulle poeng i kampen om sammenlagttrøya.

12633618_10156562649335533_8990031350651525379_o

I lagkonkurransen tapte vi også mange poeng, tross Astrids bestenotering og godt gjennomførte 6. Plass.

12376397_1093220230717891_770020042678603598_n

Noen av løperne reiste hjem etter rennet, mens resten av oss nå befinner oss i Seefeld for å forberede oss til et av årets viktigste renn, Marcialonga. Det fine med idrett og langrenn, er at det alltid kommer et nytt skirenn, og heldigvis for oss allerede neste helg!

Bilder av Magnus Östh

Vetle

Jizerska Padesatka 2016

Da er det andre individuelle langløpet historie. Slaget om Jizerska Padesatka ble en hard batalje, og endelig fikk vi såpass lengde på løpet at vi kunne kalle det for et langløp. Med 15 runder og løpstid i overkant av to timer må vi si oss fornøyd med. Det beste hadde selvsagt vært en hel runde på 50km, men det kommer vi nok til å få i neste løp.

12465983_1086487704724477_984691822060776964_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Selve løpet utartet seg til å bli seigere og seigere. Med god glid, stor fart og trange løyper ble feltet litt smånervøst i nedoverbakkene de første rundene. Etter hvert ble det mindre fart i snøen og det ble derfor mer og mer som en god gammeldags 5mil. Morten Eide Pedersen var offensiv og fikk en tidlig luke. Med feltet jagende bak klarte han å holde unna en runde før Petter Eliassen satte opp farten og kjørte inn luka relativt kjapt. Ingen fra hovedfeltet klarte og være med, slik at de to ble gående sammen i flere runder. Bak i feltet prøvde vi å kjøre inn Eliassen og Pedersen, men de klarte og holde jevn fart slik at det krevde at gruppa bak måtte samarbeide. Med Daniel Richardsson som en av de sterkeste i gruppa bak skulle man tro at dette skulle være en smal sak, men han ville jo ikke gå inn sin lagkamerat Morten Eide Pedersen. Luka opp til de to i front var lik ganske lenge helt til det plutselig ble over 1 minutt. Når luka ble så stor og vi fortsatt hadde 7 runder igjen å gå begynte det for oss bak teten å dreie seg om 2. og 3.plassen. For min del handlet det hele om ta 2.plassen slik at jeg var fikk med mest mulig poeng med tanke på sammenlagtcupen.

12469503_1086483491391565_745680792031622714_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Mange var fortsatt med helt til siste runde og ingen viste noen tegn til å ville slippe. Petter Eliassen var det ingenting å gjøre med. For Petter gikk det vel mer sport i å ta igjen løpere med en runde. Det er nok første gangen i historien at så mange løpere har blitt tatt ut av løpet. For oss som kjempet om 2. og 3.plassen så det ut til å kunne bli massespurt helt til Daniel Richardsson våknet til liv og satte jevn fart helt til toppen av løypa. Da ble feltet skrellet ned til 3 mann, Anders Aukland, Daniel Richardsson og meg. Jeg bestemte meg tidlig for at noe dårligere enn andre posisjon i nedoverbakkene før mål var uaktuelt. Jeg klarte å komme først inn på oppløpet med noen meter forsprang og det sikret 2.plassen og også fortsatt gultrøya i TUB. Øystein, som lenge var med i hovedfeltet, kom inn på en fin 10.plass og viser fremgang fra forrige løp. John Kristian, 17.plass, Tore 16.plass og Vetle hadde en noe tyngre dag. På dameside ble det ikke helt fullklaff med smøringa, men de kan mye bedre og jeg er sikker på at vi samlet sett leverer et enda bedre resultat neste løp.

12471859_1086483248058256_2358356137922772730_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Neste løp blir La Diagonela i Sveits. Dette løpet går i høyden. Det betyr at vi reiser ned til høyden en uke før løpet for å aklimatisere oss. Før det blir det en uke hjemme på alle mann for komme seg til hektene etter Jizerska. Vi gleder oss allerede til neste løp. Da er det nytt løp og nye muligheter for alle mann. Og en ting er sikkert; det er på tide at blir gult på toppen snart igjen!

Skihilsen fra Johan

Jizerska Padesatka 2016

Da er det andre individuelle langløpet historie. Slaget om Jizerska Padesatka ble en hard batalje, og endelig fikk vi såpass lengde på løpet at vi kunne kalle det for et langløp. Med 15 runder og løpstid i overkant av to timer må vi si oss fornøyd med. Det beste hadde selvsagt vært en hel runde på 50km, men det kommer vi nok til å få i neste løp.

12465983_1086487704724477_984691822060776964_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Selve løpet utartet seg til å bli seigere og seigere. Med god glid, stor fart og trange løyper ble feltet litt smånervøst i nedoverbakkene de første rundene. Etter hvert ble det mindre fart i snøen og det ble derfor mer og mer som en god gammeldags 5mil. Morten Eide Pedersen var offensiv og fikk en tidlig luke. Med feltet jagende bak klarte han å holde unna en runde før Petter Eliassen satte opp farten og kjørte inn luka relativt kjapt. Ingen fra hovedfeltet klarte og være med, slik at de to ble gående sammen i flere runder. Bak i feltet prøvde vi å kjøre inn Eliassen og Pedersen, men de klarte og holde jevn fart slik at det krevde at gruppa bak måtte samarbeide. Med Daniel Richardsson som en av de sterkeste i gruppa bak skulle man tro at dette skulle være en smal sak, men han ville jo ikke gå inn sin lagkamerat Morten Eide Pedersen. Luka opp til de to i front var lik ganske lenge helt til det plutselig ble over 1 minutt. Når luka ble så stor og vi fortsatt hadde 7 runder igjen å gå begynte det for oss bak teten å dreie seg om 2. og 3.plassen. For min del handlet det hele om ta 2.plassen slik at jeg var fikk med mest mulig poeng med tanke på sammenlagtcupen.

12469503_1086483491391565_745680792031622714_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Mange var fortsatt med helt til siste runde og ingen viste noen tegn til å ville slippe. Petter Eliassen var det ingenting å gjøre med. For Petter gikk det vel mer sport i å ta igjen løpere med en runde. Det er nok første gangen i historien at så mange løpere har blitt tatt ut av løpet. For oss som kjempet om 2. og 3.plassen så det ut til å kunne bli massespurt helt til Daniel Richardsson våknet til liv og satte jevn fart helt til toppen av løypa. Da ble feltet skrellet ned til 3 mann, Anders Aukland, Daniel Richardsson og meg. Jeg bestemte meg tidlig for at noe dårligere enn andre posisjon i nedoverbakkene før mål var uaktuelt. Jeg klarte å komme først inn på oppløpet med noen meter forsprang og det sikret 2.plassen og også fortsatt gultrøya i TUB. Øystein, som lenge var med i hovedfeltet, kom inn på en fin 10.plass og viser fremgang fra forrige løp. John Kristian, 17.plass, Tore 16.plass og Vetle hadde en noe tyngre dag. På dameside ble det ikke helt fullklaff med smøringa, men de kan mye bedre og jeg er sikker på at vi samlet sett leverer et enda bedre resultat neste løp.

12471859_1086483248058256_2358356137922772730_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Neste løp blir La Diagonela i Sveits. Dette løpet går i høyden. Det betyr at vi reiser ned til høyden en uke før løpet for å aklimatisere oss. Før det blir det en uke hjemme på alle mann for komme seg til hektene etter Jizerska. Vi gleder oss allerede til neste løp. Da er det nytt løp og nye muligheter for alle mann. Og en ting er sikkert; det er på tide at blir gult på toppen snart igjen!

Skihilsen fra Johan

Sesongåpning for TUB i Skiclassics – Livigno

Fantastisk sesongåpning for TUB i Skiclassics.

image3

(foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics)

Skiclassics begynte i år med La Sgambeda i idylliske Livigno i Italia denne helga. Og for en åpning det ble for TUB! Etter å ha ladet opp i en uke, pga høydeaklimatisering var det en sulten gjeng som sitret etter å komme igang med sesongen.
Tusenvis av timer med slit, svette og tårer, blod og gnagsår skulle nå vise seg om det var nok eller ikke. Støtteapparatet var finjustert. Smørebilen nyvasket. Skitesterne testet og gnikket på skiene både morgen og kveld. Naprapaten knakk opp som aldri før. Haugevis med pasta og cappucino var fortært. Skidressene lå der og ropte på oss. Endelig skulle vi komme igang. Det lå en uforløst spenning i lufta. Var vi klare for dette? En noe under pari åpning på Beitostølen hadde gjort TUB toget litt smånervøse på formen.

Først var det lagtempo på lørdagen. Damene åpnet ballet med en 15km fellesstart. Har tok både Masako og Astrid ansvar og staket seg gjennom løypa. Masako kastet seg inn 24sek bak teten, hvilket la grunnlaget for herrenes lagtempo. TUB måtte vinne guttene med 8sek for å ta seieren. Nitidig taktikkprat, filosofier og lange diskusjoner raknet fullstendig på morgenkvisten da Vetle Thyli måtte kaste inn håndkleet pga såre armhuler. Vi bestemte oss for å åpne hardt og øke etterhvert. Sette en støkk i konkurrente med en gang! La dem kjenne på hvordan det er å ligge bak med en gang. Guttene ga alt, og åpnet to sek bak på første sekundering. Auda!  Her måtte vi gå i oss selv. Hårfine sekunderinger og en arbeidsmoral uten sidestykke ble til slutt belønnet med en pen bestetid på 12sek, det holdt til seier i lagtempoen, og vi hadde fått en perfekt start på sesongen. For en hærlig følelse. TUB`erne strålte om kapp med sola.

image1-1

(foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics)
Seieren ble behørig feiret med kjeks og Isklar, for allerede dagen etter var det klart for La Sgambeda induviduelt over hele 24km. Et noe amputert renn pga at kong vinter hadde tatt ekstra lang ferie i år. Men arrangørene gjorde en kjempejobb og fikk til en flott bane på 6km som vi gikk 4ganger. Det hvite gullet var på plass, sola skinte og ti kalde på morgenkvisten gjorde rammen perfekt.

Damene var som vanlig først ute. Her ble det en spennende massespurt og vår egen Masako tok fram shushi kreftene sine og slang seg inn til en pen 6pl rett bak tet. Astrid fulgte opp med en 8pl som er veldig bra av vår debutant. Hun staket sitt første renn, en milepæl er brutt. Well done Astrid!

image5

(foto:Magnus Ôsth(Visma Skiclassics)

Gutta feis ut en halvtime senere og folk staket som gale for å sikre seg plass inn i den smale bratte bakken etter start. Ved runding var det spurt om de grønne poengene og den grønne spurtrøya som er så gjev. En Vetle som hadde stått opp fra de døde, slo til på spurten, men fikk seg noen Burfjord triks fra Santanders største sønn. Vetle ble 3 på spurten og drømmen om å ta den grønne trøye med hjem til Raufoss på juleferie brast.
Neste runde var det jammen meg en ny spurt igjen! Det var det få, om noen, som visste, da arrangøren fant ut dette via en italiensk mail på nachspielet sitt natta før. Vel vel…
Det dro seg til mot slutten av rennet. Fjorårskometen Petter Eliassen satte inn en skikkelig langspurt 12 km før mål og folk takket for seg like fort som under svartedauen i 1349.
Feltet var redusert til kun ti mann en liten km før mål. Da kom det opp en gammel kjenning fra de øde steppene i indre sibir. Russeren Dementiev staket som han ikke har gjort siden glansdagene i ol i Torino. Han satte opp en fart som fikk Eliassen til å likne en turist. Med voldsomme stavtak dundret han videre inn på oppløpet med TUBs Dahl og Kjølstad hakk i hæl. Dementiev satte inn sluttspurten og gamlekare i TUB måtte ta fram alle triks og krefter om de hadde noe igjen. Dahl holdt hodet kaldt og kastet seg ut i eget spor i siste liten, og manet fram sine siste krefter som kun en finnmarking på multebærtur kan gjøre. Det holdt akkurat til seier en liten skolengde foran Russeren. Kjølstad var bare noen cm bak der igjen, og det skulle ikke vært mange metrene til før det hadde blitt dobbelt TUB!
Med seier og 3.pl samt god laginnsats og samarbeid med resten ble det en eventyrlig sesongåpning for TUB.

DSC00683

(foto:Trygve Berdal/Team United Bakeries

Etter et velfortjent julebord med pasta i Livigno drar TUB toget hjem på juleferie og trening. Neste renn er Jizerska Padesatka i Tjekkia om en måned. Så blir det renn hver helg. Følg med!

Mvh
John Kristian Dahl

Val Senales

Val Senales, blindvegen med tynn luft, en suvenirshop, flere blodtrimma skandinaver enn fastboende, og strøkne skiforhold.

20151021_180954

TUB var ikke så mannsterke denne gangen. Tore hadde lurt resten av guttene og Kvissel til å bli hjemme, og eliminert all konkurranse om å få all oppmerksomhet av lagets (og øvrige) damer. Tore fikset det meste, leiebil, rulleskiruter, hotell, heiskort, vær og føre. I løpet av to uker ble det ikke klaget på noe. Tore vet å imponere der altså.

IMG_1941Drømmekombinasjoenen av sol og nysnø på breen gjorde treningen til en lek, selv om løypen var noe monoton. Når hodet begynte å gi negative signaler om at sving nr 123 var litt kjedelig, eller at det nok kunne friste mer å ta en rolig kakao på toppen enn å gå en runde til, var det bare å sniffe inn lukta av pigment, og motivere seg med enda litt mer brilleskille… En rask titt på utsikten, samt en liten påminner om våt asfalt og refleksvest-tider hjemme gav dessuten nesten en skamfølelse over å overhodet ha tenkt tanken på at dette kunne være kjedelig.

20151021_181013

Andreøktene var mest random. Vi spådde i cappuccino-skummet på lunsjen hva som ville passe oss best. Kaffespådommene endte med alt fra ghettostyrke og ninjaøkter til i3 intervaller og rolige lette løpeturer eller til og med hvile.